Ingvild Kåråsen

Vi hadde norsktentamen i dag , og jeg valgte en oppgave om "å tenke selv" . Ble ikke helt fornøyd, men her er resultatet ;

TANKEBANKEN

Som Trond Viggo sier , man skal tenke sjæl. Vi lærer det på skolen, vi skal ta våre egne avgjørelser og valg. Eller, det er vel å juge. Vi lærer å tenke selv så lenge det ikke inneholder noe lærerne ikke liker. Vi kan tenke selv så lenge vi ikke gjør noe de ikke tenker. Men hvis vi ser bort i fra fakta at vi egentlig ikke får tenke så mye selv, bør ikke dette være en selvfølge? Selvfølgelig må man tenke selv! Hva skulle man ellers gjort? Droppet sædbanken for tankebanken? Det hadde blitt stor ståhei, det.

"Hei, jeg skal gjerne ha to sterke meninger, en lykkelig tanke og en cola light." "Ja, det blir ethundreogseksten kroner og femti øre. Ha en fortsatt fin dag!" De som leder banken skal være de smarteste og mest selvstendige menneskene. De som donerer tanker er dem som ville vunnet VM i tenking. Man må selvfølgelig ha et tankepass, og et kontingent for hvert halvår, for medlemmer trenger jo alle organisasjoner. På kontingentene får man tildelt brukernavn og passord så man også kan handle tanker på nettet, og hente det på postkontoret etter tre til fire dager. For raske er de! Det er jo tross alt de mest vellykkede menneskene som leder tankebanken, så der går det unna.

Når jeg tenker meg om er dette kanskje ikke er dårlig idé? Man kunne jo blitt akkurat den man ville, men den riktige blandingen tanker.

Om man har vært medlem lenge nok, får man tretti prosent rabatt på de billigste tankene. Man kan også få en av de berømte tankepakkene, men dette krever operasjon. Nærmer bestemt hjernetransplantasjon. Da kan de jo tenke alle de smarte, sofistikerte, lykkelige og ikke minst vellykkede tankene på en gang, og den egenskapen er det jo kjekt å ha. Man kan også få tildelt tankepakker som "lykkelig familiefar", en pakke som gjør deg fornøyd med bleieskift, lite jobb, unger og en kone som trenger mye hjelp i hjemmet, "ekstremsport" som gjør deg målrettet på det du gjør, og får deg til å tenke klart i de vanskeligste øyeblikk, "Verdensherredømme", ja, den kan dere jo tenke dere selv. Du kan også kjøpe kjendistankepakker, disse er litt dyrere selvfølgelig. De aller mest kjente er "Britney Spears", som gjør deg uforsiktig når du kjører bil med ungen på fanget, får deg inn i et kaos, men allikevel gir deg en praktfull stemme, "Kate Moss" som gir deg en avsindig trang å ta deg en dramm i minuttet og røyke med begge hender, eller "Jesus" som gjør at du gror langt hår og skjegg, og drikker vin i ett sett selv om faren din ikke liker det.

Tankebanken tjener millioner av kroner i måneden, for det er overraskende mange som vil anskaffe seg et nytt sett tanker. Eller i alle fall å fornye garderoben litt. Men, det kan jo være vel og bra i blant, det.

De lager også etter hvert forskjellige medlemsklubber du kan være på, der sitter Kate Mossene i et hjørne ved vinduet og røyker, med Jesusene ved siden av og drikker. Verdensherredømmepakkekjøperene sitter på kjøkkenet og planlegger sitt neste fremskritt mot totalt verdensherredømme, og de lykkelige familiefedrene sitter i sofaen og ser på TV, mens de diskuterer hvor koselig bleieskift er, og hvor fin barnehageplass de har fått til den åttende ungen sin.

Det hadde vært greit, det. Du kunne bestille pakker for å passe inn bedre. Du kunne mikset din egen pakke og endt opp som verdens heldigste. I alle fall trodde du det selv! Alle hadde gått rundt som uselvstendige individer, i en stor maurtue.

Vent, kanskje dette ikke var så lurt? Tenk hvis du skulle være så uheldig og få tilsendt feil pakke og ende opp som Georg Bush? Fortsette å bombe fattige land og aldri gi seg. Eller enda verre, Al Qaida , være besatt av å være sterke, plage andre så mye du over hodet kan. Noen hadde vel endt opp med å saksøke tankebanken. Men det hadde jo ikke gått an, for både dommeren og alle i juryen verden over hadde tatt til takke med en middelspakke, så de skjønte ikke hva tankebanken hadde gjort galt.

Alt hadde bare vært det samme. Hver dag, hvert år. De smarte var ikke lenger smarte, for de hadde donert bort mange av de smarte tankene sine til middelmådige mennesker, så alle var blitt like smarte som dem. Det gikk en haug med John Travoltaer og Leonardo Da Vincier rundt i gatene, og alt var bare en stor mølje med like mennesker. Like tanker. Kloner av en kjendis, vitenskaps mann eller hvem vet hva annet. Og igjen sitter én stakkars kvinne som ikke har satt inn noen tanker, den eneste som sitter der som seg selv. Og den eneste som egentlig tenker selv. Hun er den eneste originale, den eneste som ikke har latt seg tukle med, den eneste som egentlig ser verdiene i livet mer. Og hun må sitte der å stirre på alt det rare som nå går rundt i gatene.

Nei, jeg tror vi skal holde oss til å tenke selv, jeg. Som Trond Viggo også synger i sangen: "En dag er det slutt, da står du der helt alene". Og da er det jo greit å ha et helt eget originalt sett med tanker å tenke over ting på.

Skrevet av @ Ingvild Kåråsen

kARAKTER : 5