- 29.01.2012 -
MIN SUPERMANN

Da er det virkelig på tide å skrive et skikkelig innlegg om den mest fantastiske personen i verden - nemlig min fine fine William. Jeg skal ikke legge ut i det vide og det brede om han privat, det er jeg veldig nøye på å unngå. Det er jo ikke han som blogger! Men å legge ut om hva jeg synes, det kan jeg jo gjøre !

WILLIAM
William er født 15.09.93, altså er han 18 år gammel. Født i Bærum (faktisk) og deretter oppvokst på Skjetten. Jeg vet egentlig ikke så alt for mye om bakgrunnen hans ellers bort sett fra at han var en kaptein sabeltann-frelst liten herremann med bollklipp og snekkerbukse. Han går tredje året studiespesialisering med rettslære, markedsføring og entrepenørskap som programfag . Jeg skjønner absolutt ingenting når han snakker om timene sine selv om jeg later som ved "mhm !" og "jaaa, skjønner". Etter endt vgs skal han studere jus eller markedsføring, det vet jeg ikke enda. Ellers jobber han fire ganger i uken og resten av tiden går til spill (ja, jeg er en gamerfrue) og meg. Yeah well. Nok om den kjedelige biten av historien !

Først og fremst vil jeg bare si at i mine øyne er William den flotteste, fineste, deiligste, mest tålmodige, søteste, tøffeste, morsomste, godeste personen i hele verden. Han er favoritten min, og kan alltid få meg til å smile uansett hvor lei meg jeg er i utgangspunktet. Smilet hans er det fineste, øynene hans er de snilleste, stemmen og latteren hans er den beste lyden i verden, også videre. Jeg er like forelsket som jeg var da vi møttes, hvor sprøtt er det ? Da vi ble sammen var jeg en helt annen person. Kroppen var ødelagt både utenpå og inni, og ting var ikke lett. Nå skal ikke jeg syte over hvor fælt jeg hadde det, men poenget er at han fortsatt turte å bli en del av det. Det er ikke lett å se en du elsker ha det vondt, og at han klarte og fortsatt klarer å holde masken og være positiv når ting er på sitt mørkeste det er beundringsverdig !

 FORHOLDET
 I 2007 fikk jeg en forespørsel på msn (ja, faktisk), av en eller annen william. Vi begynte å snakke og han ga meg kompimenter i hytt og pine. Det var litt morsomt i grunn, for jeg trodde det var en annen william, og var voldsomt overlegen mot han. Men han ga seg ikke, og så forsto jeg at det ikke var han jeg trodde. Og da ble det andre boller! Vi møttes, lo og pratet masse, jeg fikk en bestevenn jeg fortalte alt til og virkelig stolte på. Og ikke kunne holde fingrene unna. Dere vet vel hvordan det er med sommerfugler som går amok i magen, "tok han på armen min med vilje nå?" og alt det der. Også, etter mye frem og tilbake kom det første kysset. Jeg vet egentlig om det som skjedde har noe på en nettside å gjøre, men kort og godt kuket jeg det til og vi mistet kontakten. Nesten et år senere mannet jeg meg opp til å ordne opp i ting, også bam : 26.09.08 var jeg endelig William sin . Etter det gikk det veldig opp og ned. Jeg var langt i fra svigers favoritt for å si det sånn , og det er ikke lett å takle når man er fjorten og femten år gamle. Men takket være flotte venner, total ærlighet og mamma og pappa som virkelig stilte opp, holdt vi da sammen igjennom tykt og veeeeldig tynt. Og selv om det var tider jeg ikke visste hvor jeg skulle gjøre av meg av sorg og sinne, så er jeg så fryktelig glad for at vi var så sterke som vi var. Mamma sier at grunnen til at vi er så sveiset sammen kan være at vi fikk såppas mye motgang, og jeg tror hun har et poeng. For sta, det skal jeg innrømme at jeg er.

 13.06.09 spurte William om vi skulle gifte oss. Klassisk med diamantring, ned på kne og alt. Bildet under er fra den dagen, det vil jeg aldri glemme. Hadde en femten- og sekstenåring forlovet seg nå hadde jeg åpnet latterdøren for fullt og dømt dem til over innen 6 måneder, men som sagt så har vi klart oss igjennom en del. Det er så mange som tror de kan takle alt, og er sammen i årevis før den første stormen kommer og de knekker med én gang. Men vi vet at det ikke er oss, for vi fikk en hard start som resulterte i et sterkt og troverdig forhold. Aaaanyways. At William fylte atten var stort for oss. Det betød nemlig samboerskap. Hadde situasjonen vært litt anderledes ville vi nok drøyet litt med det, men heldigvis har det gått veldig bra. Vi lar hverandre gjøre ting vi liker hver for oss, og har litt tid sammen også. I vinden bør man være et sivstrå og ikke et tre - heller bøye seg enn å knekke eller hva? Så han spiller og raider blogger og fotograferer. Ok, litt mer enn som så men dere ser tegningen. Vi er bestevenner, og vil hverandres beste så da går det meste veldig fint. Jeg skal ikke si at alt har blitt perfekt etter at vi flyttet sammen - selvfølgelig går det en kule varmt en gang i blandt, men vi er også flinke til å snakke sammen om problemer og tanker i stede for å la det koke opp på innsiden til det eksploderer i en skikkelig fight. Også holder vi på sånne ting som natta- og god-morgen-kyss, og gjør fine ting for hverandre som å lage mat, hente ting, skrive små lapper med noe fint og alt det der. Han har lært meg den romantiske biten, hehe !

SKRYTE SKRYTE
Jeg er en jente med mange behov. Både fysiske og psykiske skader gjør meg til en utfordring. Jeg skal ikke si jeg er en enkel person å ha med å gjøre, spesielt i forhold til at kroppen min er såppas teit såppas ofte. Det er ikke sjeldent William har båret meg opp og ned trapper, eller hentet alt mulig for meg fordi jeg ikke kan løfte på flesket.  Episoder hvor jeg omtrent har gitt opp, og bare vært snørr og tårer og et eneste stort ras. Og etter sykehusbesøk og kjedsomhet og bli stukket i huet og ræven og alt i mellom skal jeg si jeg ikke er noen fryd for verken øyne eller ører ! At han orker å være med meg da, det skjønner virkelig ikke jeg. Men jeg er virkelig takknemlig for det ! Ikke bare er William helt fantastisk tålmodig, han er den sterkeste personen jeg vet om. Jeg er rett og slett veldig heldig, og setter stor pris på at jeg har fått en så flott supermann .



2 kommentarer


- 09.05.2011 -
TERMINPRØVE - MY CHILDRENS VALUES

Jeg hadde terminprøve i engelsk her om dagen , og her er langsvarsoppgaven jeg skrev ;

My childrens values
When I grow up, I want to be a graphic designer. Or a hairdresser. Or a photograph. Or maby a model? Well, I don't know. The only thing I'm certain of, is that one day I want to have children. I don't think a lot about house or apartment, fence or stones, pool or trampoline, cat or dog, one or two cars and how many children I'm getting. What I think of when I dream of the future, is how I'm going to raise them, whether it's one or four of them. 

Who cares if their hair is a little too long? Who cares if they run around in the kinder garden with their number of age in Roman numeral under their nose and hole on the knee? Who cares if they use a little bad words, or if they spill the milk by accident during dinner? Who cares whether my son goes to football practice or ballet lessons, or if my daughter is attracted to boys or girls? As long as they are happy, I'm happy. Plus another few things, of course;

For one thing, I want them to have respect for other people. I don't want my children to behave like brats or to be disrespectful to other people, no matter what color, religious views or sexuality the person has. My opinion is that it's what's on the inside that matters. A homosexual is just a person who likes the same sex, that doesn't mean that he's a worse person than a heterosexual, who for all I know can be a big pain in the ass. If you're black, that doesn't mean that you are a ?gangster? or anything, that just means that your parents are black too. No more than that. Even tho I'm not religious at all, I can see why people want to believe in something more. They can absolutely be descent people like anyone else. I don't say that gay people, black people or religious people are any better than a straight, non-believing, white person, I just want to point out that there is nice people, bad people, muggers, pure assholes, saints, rapers, wonder boys and brats everywhere. And they come as gay, straight, black, white, Jewish, Hindu, Atheists and many more. If we had all respect each others opinions and views, the world would be so much better.

Another thing I want my children to believe in, and maybe the most important part, is animals rights. I am a vegetarian, and believe that animals have as much right to live as humans. I'm not going to force my children to don't eat meat, but if they don't want to, I'm not going to force them to that either. The only thing I demand when it comes to animal rights, is that they think twice before they were fur, leather and other things made of animals. I want my family to have a variable and healthy diet. I don't mean that they can't eat meat, but to variate a little bit and get them to understand that you don't have to eat meat twice a day.

Other than my to main views of life, animal rights and respect for the difference, I don't think there is anything else. I will probably not be one of those moms who bothers in every thing that concerns her children and not herself. For example, If they start to smoke, I will tell them how bad it is, but really it's non of my business, and I don't have a say in it because I started smoking when I was maybe thirteen years old myself. When they starts going to parties, I will rather know that they drink and have the possibility to come get them rather than them driving the bus home drunk. When they get sexually active, I will rather get them birth control than deny facts.  The way I see it, it's much more important to care about your children, know what's going on and help them if they need it.

To sum up, I would raise my children as my parents raised me. Focusing on the important things, and be there for them. If you don't let your fourteen year old go out in a Friday night, you can bet that she does it anyways. If you know that your doughter is sexually active, isn't it better to buy her birth-controle than to deny it and end up with a grandchild when your forty years old? I think it's important to have a honest and good relationship with your children, and you get the same in return. My parents raised me this way, and I have not told one single lie to them all my life. I think I turned out pretty good after all !

When I think about it, I think I would be suited as a mother. I would maybe focus on a little different things than other moms do, but I think they would turn out well. As I said, I did!

 

 

 

 

Skrevet av Ingvild Kåråsen



 

Hva synes dere ? Jeg skriver karakteren inn i dette innlegget når jeg får den .

 

0 kommentarer


- 12.04.2011 -
PELSINDUSTRI - ER DU EGENTLIG IMOT DET ?

Vi hadde norsktentamen i dag , og skulle skrive to tekster . Jeg valgte leserinnlegg og novelle . Novellen poster jeg senere. I leserinnlegget skulle man virkelig sette ting på spissen og si sin mening . Og det har jeg gjort til de grader ; 

Pelsindustri - er du egentlig i mot det?

Pelsindustri bør forbys på verdensbasis. Det er grusomt, rett og slett helt grotesk. Vi ser det på TV, pelsfarmer og flådde, mishandlede dyr. Vi leser det i sladderblader og aviser, hvor mye all presse er i mot det, og henger ut folk som ikke er det. Vi har selvfølgelig sympati for de stakkars små dyrene med de livredde øynene, så fort vi ser det. Hvert år rundt dyrevernorganisasjonen Noahs fakkeltog mot pels, kommer flere hundre videoer av forskjellige pelsfarmer for en dag. Folk begynner å tenke over hvor forferdelig det faktisk er, bloggere er nærmest truende mot de som ikke gjør det, man nekter å gå med UGGsene i noen uker, og man tror man har forbedret verden litt. Og det kan godt hende man har gjort. Litt. Bittelitt. Hvis du er en profilert person og pressen har fått tak i at du denne uken er imot pels, da har du kanskje gjort noe. Men du har da likevel brukt penger på pels? Og de pengene går rett i lommen på mennesker helt uten moral og samvittighet, så de har råd til å fortsette disse forferdelige handlingene.

Men ute av syn, ute av sinn. Når hysteriet rundt videoene forsvinner, forsvinner også kampen mot pelsindustrien blant menneskene. Og da blir ingenting gjort, og små dyr fortsetter å stirre opp på pelsbøndene med de livredde øynene sine. Det er faktisk slik at en pelsbonde kan drepe tusenvis av dyr uten å bli tatt, men så fort en pelsforkjemper skyter fyren blir han eller hun satt bak lås og slå på livstid. Er dette riktig ?

Jeg håper alle dere som leser dette innser hvor hyklerisk det er . Skal man gjøre noe, skal man gjøre det ordentlig. Folk blir skrekkslagne over kjendiser med pelskåpe, mens de selv sitter på Burger King og dytter i seg en Whopper Cheese. Man kan spise kuen, men ikke bruke skinnet til noe fornuftig, er det sånn? Også har man jo de som faktisk stiller opp i dunjakke og skinnstøvletter i et fakkeltog mot pels. Dun er pelsen til gjess, er det ikke? Og skinnet er huden på dyret, er det bedre enn å ta pelsen? Nei, er du i mot pelsindustri må du nok klare deg uten skinnsofaen, dundynen og de nye semskede skinnstøvlettene også. Det er jo selvfølgelig mye lettere å henge ut en gammel dame for pelskåpen, enn å henge ut Hells Angels for lær-vestene sine.

Jeg innser selvfølgelig at mink- og revepels er verre enn en sauefell. Så lenge man bruker hele dyret er det mer moral inne enn når man flår de levende og kvitter seg med selve dyret. Og det er vanskelig å ikke bruke dyr til sin fordel. Det er vanskelig å virkelig stå for dyrs rettigheter. Du kan si farvel til alt fra skinnmøbler til ribbe på julaften. Men det går til en så god sak. Nå skal ikke jeg prøve og omvende folk, for mennesker som ikke respekterer andres livsstil er noe av det verste jeg vet om her i verden. Jeg forstår også at å spise kjøtt er noe vi aldri kommer til å slutte med. Men man kan gjøre en forskjell med så mye mindre. Kjøp fuskepels, imitert skinn og stoffmøbler. Økologiske dyner og puter. Man kan lese ingrediensene på kosmetikk før man eventuelt kjøper det med god samvittighet. Vegetabilsk fett fremfor fett fra dyr. Man føler seg så mye bedre ved å vite at ikke tre-fire dyr har blitt mishandlet, stukket nåler i og prøvd ut forskjellige produkter til din fordel. Vi har ikke lenger behov for å bruke dyr til slike ting, vi har så mange andre ressurser å ta av . Vi er ikke lenger i istiden og bruker absolutt alt på dyrene. Hud, hår, kjøtt, til og med mammuttenner for å bygge hytter. Vi gjør det fordi vi liker det, ikke fordi vi er nødt. Fordi det er lettvint. Bare ved å kjøpe økologisk kjøtt kan man gjøre en så stor forskjell. For dere ser alle ironien i det jeg har skrevet. Det er så lite som skal til for at dyr skal få noen av sine rettigheter tilbake. 

0 kommentarer


- 07.02.2011 -
HÅP OM FREMTIDEN

Jeg er full av drømmer , håp og planer . Noen ikke fullt så realistiske som andre riktig nok, men fortsatt drømmer. Jeg vil i det hele tatt veldig mye med livet mitt , jeg vil leve , og her er noen av tingene jeg ønsker meg ;

Mitt største ønske for fremtiden er å få dele den med William . Jeg vil ha en fin koselig leilighet med min runde seng på soverommet , Victorianske tapéter , walk-in-closet og mitt eget lille fotostudio . Dyrekjær som jeg er, vil jeg ha en mops , og jeg vil at den skal hete Mathilde . Jeg vil få en god jobb med et bra miljø , helst som make-upartist , frisør og fotograf . Pengene skal gå til meg og William , silikon i puppene, tattoveringer , innredning og selvfølgelig mat og maaaasse klær og sko og vesker og smykker også videre til å fylle mitt fine walk-in-closet . Jeg vil leve ut drømmen min om å dra på forskjellige Photoshooter , hvor målet er å provosere litt , men ikke noe nakengreier så vidt jeg vet . Jeg vil vise tattoveringer , hud , sminke , hår , klær , you name it . Jeg vil at folk skal vite hvem jeg er ! Ikke for kroppen min , men for bildene mine , bildene tatt av meg , og meg som stylist/frisør/make-upartist .

Men jobb og penger skal ikke være alt . Noen mer realistiske ønsker er vennepar på besøk , filmkvelder med Håvard og hvem-enn-dame-han-har , skogsturer med Mathilde , hjemmefester , ut-på-by'nturer , shoppingturer , før jeg i det hele tatt skal tenke på skrikerunger .

Og jeg vil reise . Jeg vil se . Jeg vil reise til Afrika og besøke fattige strøk , jeg vil på safari , shoppe i New York , feste i Las Vegas , også selvfølgelig reise litt Charterfeberstyle med svetten glinsende og babyoljen intakt på en strand på Gran Canaria . Også vil jeg selvfølgelig se fler dyr.

Etterhvert vil jeg ha barn . Kanskje. Om det blir biologisk eller adoptivbarn forblir et mysterium , for så lang tid og så på tryne vilkår som de folkene har , frister det ikke akkurat . Både jeg og William er enige om å ikke forhaste oss med dette , ettersom han har en lang utdannelse og gjerne - og jeg siterer William - "vil ha råd til å skjemme de bort så mye de vil" .  Jeg for min del vil først komme meg opp og frem i livet , deretter tenke på barn , selv om jeg også gjerne vil være en slik kul-ung-mamma på en måte .

Mye av dette er realistisk , men langt i fra alt . Jeg , en kjendis på noen måte ? Neppe . Men like fullt drømmer og håp om fremtiden .  At jeg skal dele den med William er i allefall en plan og ikke en drøm .

 

3 kommentarer


- 26.01.2011 -
RELIGION I MINE ØYNE

Jeg kan fortelle først som sist at religion er et stort tema i mitt hode . Og jeg har mange meninger . Så , nå er det bare å tre på seg lesebrillene jenter og gutter . Og jeg kan i samme slengen advare om at dette er mine meninger , og kan sikkert virke veldig provoserende på de som faktisk har en tro . Here goes ;

Religion i mine øyne ? Bullshit . B-U-L-L-S-H-I-T . Jeg mener , hvor sannsynlig er det ? At er du snill får du hilse på Gud , er du slem får du en smak av Satan . Er du snill , blir du gjenfødt som en konge , er du slem , blir du gjenfødt som en barkebille . Er du i en eller annen sekt er straffen for helt vanlig pubertet , hormoner også videre djevelutdrivelse . Satt på spissen , ja , men slik er det faktisk mange steder . Det er jo til og med folk som gjennomgår djevelutdrivelse fordi de gjennomgår "djevelskap" som hormoner , er kåte som hingster , ja helt vanlig pubertet . Dere ser tegningen . Og barn som blir oppdratt til å tro på eventyr sånn ?

Da jeg var liten ba jeg til Gud . Jeg kunne be om fiskeboller til middag , jeg kunne be om nytt klatrestativ i barnehagen . Alt jeg hadde hørt av kompisene i Teletassen barnehage var at Gud , han satt på en sky og oppfylte ønsker . "Sånn som han tykke i Aladdin" . Så jeg ba og ba , uten at noe skjedde . Det kunne jo være at jeg faktisk fikk fiskeboller til middag , men det har nok mer sammenheng med at jeg ba om det hver eneste dag enn at Gud tror jeg . Jeg ble aldri fortalt hjemme noe som helst . Før jeg spurte om Gud fantes og mamma og pappa bare lo og sa at nei , det gjorde han ikke . Og da trodde jeg ikke på han lenger . Barn tror på det de blir fortalt . Det de store sier , det er sannheten . Enten det er foreldre eller barnehagekolegaer med et år mer livserfaring enn deg selv (altså hele seks år gamle) . Sånn er det bare . Et annet eksempel jeg kan komme med , er at jeg og Sondre , fetteren min , syntes det var kjempegøy å fortelle kusinen min som da var to-tre år og som nettop hadde funnet ut at ketchup var laget av tomater og lurte på hvordan det ble til ketchup , at i flasken var det bittesmå kethuparbeidere som knuste tomatene , og når vi spiste ketchup spiste vi også ketchuparbeiderene . Dette var jo selvfølgelig bare for å tulle litt , men hun nektet plent å spise ketchup (og hun spiste omtrent ikke annet på den tiden) på lenge selv om vi sa at det var tull , for hun ville ikke spise bittesmå mennesker . Bare for å avklare det først som sist , så spiser hun det nå altså .

Poenget mitt er at barn tror på det de store sier . De lever i en helt annen verden , og eldre folk er automatisk allvitende . Derfor synes jeg det er forkastelig , rett og slett barnemisshandling og fortelle barn at "Gud er snill , Satan er slem . Er du slem , kommer du til helvete , gutten min ." Unnskyld meg , hva slags oppdragelse er det ?! Skremme vettet av unger til å oppføre seg fint , for hvis ikke er du dømt til evig pine ? Flammer over det hele, Spikre tredd inn i deg , kroker , ja rett og slett en evighet av smerte og faenskap . Jeg vet ikke med dere , men jeg fikk bare beskjed om å oppføre meg pent , hvis ikke måtte jeg gå opp på rommet mitt , eller det ble inget lørdagsgodteri . Litt mildere , men det hjalp da det også . Jeg setter ting på spissen , men det er faktisk slik at barn som blir oppdratt i religiøse hjem får høre om himmelen og helvete i veldig ung alder . Og hvem tre-fireåring tror ikke på mamma og pappa når de forteller om slike ting ? Som alt annet . Hvis mamma og pappa sier det , så er det nok best jeg tror det . De tror rett og slett blindt på det de blir fortalt . Og det er jo ikke rart heller ! Jeg synes virkelig ikke noe om å fortelle barn ting . Ingen foreldre forteller ungene at "ja , det er tre monstre i skapet og en død hund under sengen din som slikker deg på hånden om natten" men evig pine i helvete om du ikke spiser middagen din er ok ? Jeg sier ikke at det er noe bedre å drepe troen til noen . Hvis en liten gutt ber til Gud hver kveld , bør det være greit for foreldrene enten de er atheister eller muslimer . Ikke noe slag i bakhode og fortelle dem at Gud ikke finnes ! For å si det kort : Barn bør over hodet ikke bli påvirket av familiens tro , enten den er sånn eller slik . De bør få starte med blanke ark , og ikke styres i noen som helst retning .

Jehovas Vitner . De har jo en sinnsyk markedsføring , det er ikke det . Har du av en eller annen grunn (og det kryr av grunner) gitt opp eller mistet troen , da ligger du tynt ann ! For man skal ikke snakke med ikke-troende - med mindre man ringer på døren og prakker religionen på dem som en jævla telefonselger selvfølgelig - og da svømmer man jo ikke akkurat i venner når man er ute av gjengen . Nå setter jeg veldig folk i bås , men jeg snakker altså om de verste av de verste . Muslimer ? Tvangsekteskap , kvinner er til for å holde huset og "Get back in the kitchen woman !" opplegget , og det er til og med nok av de som sprenger seg selv i luften for sin gud , Allah . Det er greit nok det , de må gjerne poffe seg i fillebiter for min del hvis de absolutt vil det, men de tar bare så mange mange uskyldige med seg . Jøder ? Det er veldig likt kristendommen selv om begge parter nekter å innrømme det , men en ting som er værre med jøder er at de driver med omskjæring . Jeg vet det ikke er noe medisinsk verken positivt eller negativt med det , men det er sikkert ikke gøy å være fire år å få tissetassen kuttet av . Én ting er om man er voksen å gjør det , det er greit nok , men at de gjør det på små barn er rett og slett ekkelt . Jeg synes at underlivet skal man i allefall bestemme over selv ! Uansett religion eller situasjon generelt . Også har vi så klart de her skap-hedningene som går i kirken på julaften , tattoverer et kors i en lenke på ankelen og ber sånn i ny og ne bare for å være på den sikre siden når døden inntreffer . Men , det får være en annen sak . Så lenge de ikke går over stokk og stein er det helt i orden for meg .

Vi har de her ekstraordinære kristne . Frelsesarmeen , Pinsevenner , Jehovas Vitner , Mormonere . Noen av de har jo til og med laget sin egen bibel som forbyr fler ting enn den faktiske Bibelen , og den er ille nok synes nå jeg . Det er selvfølgelig grader av alt , men mye går jo så langt at det ikke bare blir helt tåpelig , men også rett og slett farlig . Jeg har allerede sagt min mening om å oppdra barn på den måten , og det går jo også utover hele oppveksten . Jeg kjenner en mann som har vokst opp i et veldig religiøst hjem . Han er atheist nå , og har samme mening om dette med religion nå som meg , spesielt dette som omhandler barn og hvordan de blir oppdratt i forhold til religiøse syn og forskjellige skikker . Han var med på djevelutdrivelse, ble sendt på torturcamp hvor de sto helt stille i over fem hele timer , de som svimte av var visstnok besatt - i det hele tatt. Og han trodde blindt på det . Alt. Rett og slett fordi han var blitt oppdratt til å tro at slik skulle det være . Han kom seg heldigvis ut av det hele i god behold og alt inntakt , men slike ting kan være rett ut farlige miljøer spør du meg . Og når vi snakker djevelutdrivelse , snakker vi menn som stikker pinner opp i jenters vagina for å hindre kåthet - altså en djevel , selvfølgelig . For det hjelper , hva ?

Jeg har som dere sikkert har merket så langt et dårlig inntrykk av religion generelt . Et veldig dårlig inntrykk . Bakgrunnen min tatt i betraktning, er ikke dette mer enn forventet. Noen blir foret religion til frokost , jeg har blitt foret sterk motstand , og synes vondt om det meste . Ikke av foreldrene mine , for de var forbilder i mine øyne , og sa ingenting om temaet før jeg var stor nok til å tenke selv , men rett og slett basert på erfaring .

Så la meg bare spørre - kommer det noe som helst godt ut av religion ?
Svaret er egenlig ja . Jeg forstår at de som har mistet en slektning , konen eller mannen sin , søsken eller verst av alt barn , har religion som en slags trygghet . Jeg vet om nok av de som har blitt omvendt etter en traumatisk opplevelse , dødsfall eller andre vonde minner . Og det er sikkert godt for de å ha troen på at "han er på et bedre sted nå" . Ja , jeg skjønner det veldig godt . Men er det verdt det , i forhold til alt det vonde som kommer ut av det ? Selve nøkkelordet til krig er jo religion og raseskille .

Folk skal få tro på alt de vil for min del . Enten det er Allah , karma eller en rosa elefant som bor på Svinesund . Så lenge de ikke prakker det på alle andre og synes alt annet enn det de mener selv er feil , og sier det . Og når de tvinger barn til å gå i kirken eller moskeen eller tempelet eller faens oldemor fordi de mener det er sånn det skal være , når de forteller grusomme historier som et barn ikke har noe med å høre , når de forviser datteren fordi hun ikke er jomfru og derfor ikke kan giftes bort , når du setter Gud foran din egen sønn fordi han fordi han for eksempel er homofil eller har tatt en øl , når tusenvis av sivile dør på grunn av en eller annen krig tilknyttet religion , da blir det feil . Da er det ikke lenger verdt å tro på , når man ser på positivitet og negativitet ved temaet . Man svømmer i selvmotsigelser hele veien . Krig og fattigdom , hvor er de høyere makter til å ordne opp ? "Everything happens for a reason" når en liten jente blir knivstukket i magen eller skutt av en soldat ? Ja vel . Believe that . Og jeg skal ikke en gang begynne å lure på hvordan Eva og Adam kunne ha sex når de ikke var gift , og hvordan menneskeheten ble ført videre av Kain og Abel når ;1. Homofili er styggedom . 2. Jeg går utifra at incest ikke er godt tatt i mot , naturligvis og 3. Kain slo i hjel Abel . Spør man om det , da er det knips på neven , for det er jo ikke sånt man spør om , sant ? Jesus elsker alle . Unntatt syndere , homofile , folk med annen religion også videre , selvfølgelig . Som jeg sa , svømmer i selvmotsigelser . Men igjen , det er greit så lenge de slutter å holde utenfor andre . Så lenge de ikke lager krig , slutter og snakke med barna sine av utrolig tragiske grunner og i det hele tatt . Så lenge det er en individuell tro , hver og én bestemmer selv . Sånn burde det være .

Jeg synes Religion er eventyr som har gått alt for langt . Aaaaalt for langt . Jeg mener så langt at streken de har gått over bare er en prikk , så langt unna er den . Og jeg tror (vet) at alle de menneskene i verden som har viet sitt liv til et liv uten sex , alkohol , nikotin og andre underholdende og gøyale ting , skal være glad for at de ikke lever til å oppleve at oisaaan . Ingen himmel eller noe neste-liv på meg gitt . Epic fail å kaste bort livet i grunn . Angrer på den nå , ja .

Jeg sammenligner religion med Apple . Egentlig helt på trynet , men med en jævlig god markedsføring .

8 kommentarer


- 21.01.2011 -
NARKOTIKA OG ALKOHOL

Jeg er litt hard på akkurat det punktet her . Jeg synes generelt at folk kan holde på med akkurat hva de vil , så lenge det ikke går ut over andre . Entet det gjelder to øl , trettiåtte shots eller heroin .

NARKOTIKA
Problemet er at det veldig ofte går utover andre . Menneskene man ser på Plata har eller har hatt en familie , i stor eller mindre grad . Og venner . Og bekjente . Kanskje en kjæreste som ble presset unna på grunn av trangen etter neste skudd ? Alle har i grunn det . Både bekjente , søsken , foreldre , til og med kjæresten og den forenværende beste vennen til personen dette gjelder . Jeg forstår det , at det er hardt for de rundt . De kan jeg føle med . Men jeg har over hodet ikke medfølelse for narkomane . Jeg synes ikke de har mindre rett på livet enn andre , men heller ikke mer . Ikke mer rett på hjelp enn kronisk syke heller . Ikke mer rett på penger fra staten . Jeg mener face det facts .

Nå skal det jo også sies at det er langt fler narkomane enn det som rusler rundt i Oslo City . Skadde som aldri kommer seg av de smertestillende . Heroinavhengige businessfolk som faktisk har råd til å holde på med det , og kan kjøpe seg friskt stoff (i den grad det finnes) uten så mye rart i . Trebarnsmødre med alt fra smertestillende til fire sovetabletter om kvelden og tjo og hei . Spør du meg ? Narkomane . Og dette med husmødre , eldre damer og hypokondere - ja , alt som går på tabletter for ditten og datten og ikke klarer å slutte med det - er ikke bare i mine øyne narkomane , de er rett og slett den største andelen narkomane i Norge .

Jeg setter ikke folk i bås her . Tvert imot . Noen kan ha sine grunner , til og med noen få gode , men nå snakker jeg om ren statistikk . Hvor mange narkomane i Norge gjør noe drastisk for å faktisk forbedre seg ? Hvor mange tar virkelig tak i ting og kommer seg på rett kjøl igjen ? "Det er vanskelig , de har ingen penger blablabla" . Staten hiver jo ut penger til alt mulig rart , hvorfor kan de ikke kjøpe ting til de narkomane da ? Ikke penger , det går til dop . Ting . Støtteleilighet . Rehabilitering . Nei , det er et evig problem .

Poenget mitt er at veldig mange har en trist histore , foreldre som slo , stakk av , drepte , ja til og med fikk de på dop , også videre . Noen er til og med født inn i miljøet , som et slags kastemerke . Men dette er i bunn og grunn ikke India . De må ikke være i samme "kaste" hele livet heller . Skjerpings . Det er min mening !

Jeg tror , og håper i grunn også , at jeg får respons på dette innlegget . Mange kan reagere sterkt på det jeg sier , men dette er altså min mening . Og sist men ikke minst skal det sies at med "Narkotika" mener jeg ikke hasj . Jeg mener sterkere saker . Når det gjelder hasj er jeg egentlig veldig nøytral , rett og slett . Lev livet . Alt med måte !

Visste dere at det er mer skadelig å dra på fylla én gang i uken , enn å røyke ett gram hasj hver dag ?

Alkohol
Nå tok jeg i grunn litt av på dette med narkotika , men min stemme skal høres . Ikke at det egentlig pleier å være noe problem . "Det jeg ikke har på utseende tar jeg igjen på oppførsel , og det jeg ikke har på høyden , tar jeg igjen på stemmen" er noe jeg liker å si , men det er nå en annen sak .

Når det gjelder alkohol er jeg alt annet enn kategoriserende . Det er jo hundre grader av alkohol . Alt fra NRKtitting, ungene på fanget , sjokoladebollen på bordet og to øl på lørdagskvelden til "en liter sprit om dagen gjør ikke godt for magen , men det driter jeg tynt i" drikking . Ja , alkoholisme , rett og slett .

Som jeg skrev tidligere i dette som viser seg å bli et helsikes innlegg , alt med måte . Ingen tar skade av en fyllekveld i ny og ne , det er bare morro . Men det kan på den andre siden gå så langt at man mister både jobben , ungene og i grunn hele livet . Det er som narkotika , man blir avhengig , man bruker enormt mye penger , man lar det overta livet sitt .

Det som irriterer meg , er at folk har inntrykk av at narkotika er så mye verre enn alkohol . Jeg vet godt at det er minst like ille å være pårørende alkohol som å være pårørende narkoman . Det er rett og slett sånn at narkotika og alkohol er to vidt forskjellige midler , det ene virker sånn , det andre virker slik . Men i bunn og grunn er de begge rusmidler .

Jeg kjenner selv mennesker med alvorlige rusproblemer , både når det gjelder alkohol og narkotika . Jeg synes bare at man må ta tak i problemene og gjøre noe med det . Og ja , jeg kjenner nok av folk som har vunnet kampen mot både alkohol- og narkotikaproblemer ! Folk med gigantiske problemer i livet sitt , som fortsatt ikke har tiltet over på feil side . Da kan folk med en litt hard ungdom greie det også. Kan man overvinne kreft , kan man søren klype meg overvinne rusproblemer óg .

6 kommentarer


- 07.01.2010 -
IRRITASJONSMOMENTER

Folk forteller meg at for meg fins det et vidt spekter av irritasjonsmoment . Jeg er i grunn enig . Jeg irriterer meg over mye , det skal jeg søren meg ha .

Her er noen eksempler ;
- jenter eller gutter som "har seksuell omgang" med alt de kommer over
- lærere som prøver å være kule , slik elevene er
- biler som ikke bruker blinklys
- busser som er for sene
- voksne som tror de har mer myndighet , nettop for de de er voksne
- jenter som presser både pupper og stemme opp til bristepunktet ,
 og dermed ser minst like dumme ut som de prøver å gjøre seg
- Gossip
- folk som faktisk kjører i åtte i en åttisone , enda det ikke er en bil i sikte
- Foreldre som nekter barna å ha sex når det er nytteløst , i stede for å skaffe dem prevensjon
- Klyser (altså gutter som egentlig skulle vært født med innovertiss)
- Klesbutikken Bogerud
- Folk som så inderlig skal høre om jeg har det bra for tiden

Ja , det er mange av dem . Men en ting jeg irriterer meg så grenseløst over at jeg koker på innsiden , er folk som skal rette på hvordan jeg kler meg , ter meg og hvordan jeg er generelt . Det er nemlig helt nytteløst . Jeg vil aldri leke søt snill jente som ikke gjør noe galt . Jeg vil ikke fjerne noen av mine - etter min mening veldig kledelige - peircinger , eller slutte å farge håret mitt i regnbuens farger . Ingen kan stoppe meg i å tattoovere hele kroppen min så fort sekstenårsdagen min viser seg , og ingen kan si meg hvor mye jeg skal banne , hvor mye sminke jeg skal bruke eller hvor feminint jeg skal kle meg .

For det er nemlig slik at jeg har trynet mitt pyntet med peircinger . Det er slik at håret mitt er tørt og unaturlig som faen ettersom jeg bleker eller farger det forskjellig fra måned til måned . Det er slik at om nøyaktig 87 dager , når jeg fyller seksten , skal jeg dra og anskaffe meg en eller fem digge tattooveringer , og samtidig kline til å få peircinger i begge kinn . Jeg spytter og banner i annenhver setning , og jeg har en av de mørkeste kvinnestemmene jeg har hørt . Jeg orker ikke å dytte puppene mine oppunder haken , jeg orker ikke å traske rundt i stramme olabukser og stilletthæler når den eneste jeg bryr meg om hva synes om meg synes jeg er finest i store klær og joggesko .

Heldigvis er det ikke foreldrene mine som er problemet her . De har forstått at hvis alle generasjoner hadde oppført seg likt som forrige generasjon ville vi enda vært på apestadiet , og blir gjerne med hvis jeg skal ta nye peircinger , med mindre de må bruke penger på det , eller om jeg finner på noe slikt som å peirce klitoris eller noe annet lurt . De gir blanke i hvilken hårfarge jeg har , og de er så vidt jeg vet veldig glad for at jeg ikke kler meg som en prostituert . Så lenge jeg ikke gjør noe skadelig eller helt sinsykt med meg selv , er de fornøyde . Herre min hatt og mitt skjerf hvor helsikes glad jeg er for det . For med alt det tullet jeg finner på , hadde det blitt månelyst her hjemme i ett kjør bare med tanke på alle peircingene jeg anskaffer meg i tide og utide .

Så , fra nå av kan dere kjære mennesker slæsh apekatter som ikke tåler forandringer på meg egentlig gå dere en tur . Langt . For jeg kommer ikke til å fjerne peircingene mine på en stund , jeg kommer ikke til å høre "de nyeste hitsene" eller spare ut monobrynet igjen . Jeg fortsetter på min måte , for det er slik jeg er . Om dere ikke kan like det er det okei , men om dere ikke kan respektere det må jeg nesten pent be dere spise en banan .

6 kommentarer


- 31.12.2009 -
Nyttårsforsetter
Nå når nyttår nærmer seg , er det mange som stresser . Litt for mye stress , etter min smak . Noen klemmer alle sine kjære i det siste minuttet . Noen drikker seg sørpe full og skaffer seg sitt siste knull . Noen sitter helt alene og sipper over at dette året ikke ble noe bedre enn det forrige . Jeg tror jeg kategoriserer meg i den siste der . Jeg sipper ikke akkurat , men jeg har ingen glede mer på nyttårsaften . Jeg pleide å tenke at dette året skal jammen meg bli bedre enn det forrige ! Jeg skal lære av mine feil - ja , egentlig trodde jeg det nye året skulle bli perfekt . Men det ble det aldri . Men hva er egentlig forskjellen ? Mange tenker på hva de sier først i det nye året . Mange tenker ut hva slags knallreplikk de skal komme med . Jeg har til og med hørt "hva fikk du til jul i år da ?" sånn ca tre millioner ganger . Og jeg går på den hver bidige gang . Så neste gang dere ser meg , kan dere jo alltids klinke til med den , for så å få dere en på trynet . Det eneste jeg skal si , og faktisk være stolt av , er "Jeg har ikke røyket , drukket eller knullet siden i fjor jeg !" . Neida . Eller , kanskje ?

Jeg har gitt opp hele greia med "det nye året" . Det er jo bare fortsettelsen på livet . Klart man skal gjøre det beste ut av ting , men skal man vel like mye i november som i januar ? Jeg synes egentlig nyttårsaften er litt trist , jeg .

Også er det dette med nyttårsforsetter , da . Noen skal bombesikkert ta sin siste sigarett . Noen skal slutte å helle innpå alt de finner av alkohol . Noen lover seg selv å få seg verdens beste kjæreste . Og noen - jeg regner fortsatt meg selv i den siste kategorien - skal bare fortsette som før . Jeg har ingen større planer om å slutte å røyke med det første , jeg har ingen planer om å slutte å drikke litt av og til , og jeg har heller ingen planer om å få meg verdens herligste , mest sexy , diggeste og snilleste kjæreste . Jeg har han nemlig right here , allerede .

Det er jo ingen som klarer å holde de jævla nyttårsforsettene , er det vel ? Kanskje en flink gutt klarer å slutte å stikke tissemann inn i hva som helst fullt så mange ganger som i fjor , eller kanskje en gammel dame klarer å kutte ned med to-tre sigg neste år . Men det ender opp i kols og klamydia . Mitt eneste nyttårsforsett , som jeg har hvert eneste år , er å prøve så godt jeg kan å ta vare på de jeg er glad i . Men , det prøver jeg jo på hele året . Det er ikke slik at hvis jeg failer én gang så prøver jeg igjen "neste år" . Det er sånn at da kliner jeg til og prøver igjen , right away .

Jeg har ikke tenkt til å drikke meg sørpe full i kveld . Jeg har ikke tenkt til å ta min siste røyk , og heller ikke love meg selv gull og grønne skoger for det neste året . Jeg skal feire nyttårsaften med familien min , og ha William på besøk her .Jeg har tenkt til å forstette å holde livet mitt på skinner , like mye som jeg gjorde for fem-seks måneder siden . Jeg har tenkt til å fortsette å leve livet så bra som jeg kan , og ikke endre noe som helst . Og mest av alt ; Jeg skal beholde William i hele 2010 , som jeg har gjort i hele 2009 .

Og med dette moment og truth , takker jeg for meg , for 2009 , og ønsker dere en fortsatt god nyttårsaften .



Foto & Tekst @ Ingvild Kåråsen



1 kommentar
hits